• << Mar 2017 >>
    MaTiOnToFr
    27 28 1 2 3 4 5
    6 7 8 9 10 11 12
    13 14 15 16 17 18 19
    20 21 22 23 24 25 26
    27 28 29 30 31 1 2

Hva er smak og hva er lukt? Eksperimentering med smaks- og luktesansene

Av: romy

 20 min – 2 t

luktogsmak

Smak og lukt – to sider av samme sak?

Av Erik Fooladi Du har kanskje hørt at vi kan kjenne fire forskjellige smaker, eller var det fem? Eller kanskje enda flere? Hva med luktesansen? Spiller den en rolle når vi smaker noe? Denne artikkelen er en fagtekst til læreren, eventuelt til elever i høyere årstrinn, og utgjør bakgrunnsstoff til elevaktiviteten «Hva er smak og […]

Read more

Innledning, fagstoff, teori

Du har kanskje hørt at vi kan kjenne fire forskjellige smaker, eller var det fem? Eller kanskje enda flere? Hva med luktesansen? Spiller den en rolle når vi smaker noe? I denne aktiviteten eksperimenterer vi med smak og lukt og kan erfare at de to sansene inngår i et nært samspill.

Målsetting for undervisningen

Målet med denne aktiviteten er at elevene kan lære om samspillet mellom smaks- og luktesansen i opplevelse av mat, og at det å spise innebærer en sammensatt smaksopplevelse. Et sentralt moment er å bruke konkrete sanseopplevelser i forbindelse med læring av hvordan sansene fungerer når vi spiser.

I tillegg til den praktiske aktiviteten som er beskrevet nedenfor består dette undervisningsopplegget av en fagtekst til læreren, eventuelt til elever i høyere årstrinn: «Smak og lukt – to sider av samme sak?«. Den praktiske aktiviteten er en fin måte å knytte sanseopplevelser til temaet som undervises og man kan derigjennom bruke flere sanser i læreprosessen. Fagstoffet og aktivitetene kan relateres til kompetansemål og grunnleggende ferdigheter innen Mat og helse og Naturfag.

 

Beskrivelse

Aktivitet: Smak mens du holder deg for nesa

Holder man for nesa vil man i hovedsak bare sanse de stoffene i matvaren som kommer i kontakt med tunga, altså de fem smakene samt andre sensoriske opplevelser (temperatur osv.) nevnt innledningsvis. Altså vil to varer smake ganske likt så lenge de føles likt på tunga, selv om de har svært ulik aroma. Praktisk gjennomføres denne aktiviteten ved at man holder for nesa mens man smaker på to og to ulike varer og forsøker å avgjøre hvilken som er hva. Når man åpner opp for luft i nesa vil man umiddelbart kjenne aromaen av det man hadde i munnen sist fordi denne kommer fra munnen og opp i nesa fra baksiden.

Denne aktiviteten har i andre sammenhenger ofte blitt framstilt ved at man med lukkede øyne og nese skal smake på biter av eple og pære for så å gjette hva som er hva. Problemet med disse varene er at man lett kan kjenne forskjell på epler og pærer ut fra munnfølelse (konsistens, saftighet osv.), og hvor syrlige og søte de er. Et viktig poeng når man forbereder denne aktiviteten er altså å finne fram til varer som er omtrent like søte, like sure, like bitre, har samme temperatur, konsistens og vanninnhold osv. Nedenfor er det derfor foreslått å bruke ulike typer juice, iste, smoothie og syltetøy (uten biter) og yoghurt med omtrent samme smak og der konsistens i liten grad spiller inn.

I tillegg er det gitt forslag til noen alternative innfallsvinkler til aktiviteten som hver for seg illustrerer ulike sider ved dette fenomenet. Det er selvsagt også mulig å lage egne varianter av forsøket.

 

Velegnede kombinasjoner av smaksprøver

Gjennom eksperimentering har vi kommet fram til en del velegnede kombinasjoner der opplevelsen på tunga er ganske lik for par av varer. Vi er altså på jakt etter varer som har samme konsistens, smaker likt men har ulik aroma. Imidlertid er smak et subjektivt fenomen, og derfor vil ulike personer kunne ha ulike smaksopplevelser av samme vare. Altså kan enkelte kombinasjoner fungere bedre for noen personer enn andre. Her må man helt enkelt prøve seg fram. Eksempler på velfungerende kombinasjoner er:

  • sitron- og limejuice (bør fortynnes, da med like mye vann)
  • ulike typer smakssatt iste (for eksempel fersken og lime)
  • juiceblandinger som er omtrent like søte/syrlige
  • smoothie med ulike typer frukt/fruktblandinger
  • jordbær- og bringebærsyltetøy
  • eple- og aprikossyltetøy
  • ulike typer yoghurt, fortrinnsvis uten fruktbiter

For syltetøy bør man unngå å få med biter av frukten da dette gjør det lett å merke forskjell. For bringebær- og jordbærsyltetøy gjelder også dette da frøene i bringebærsyltetøyet vil kunne merkes. Det er også mulig å komponere og lage egne varianter av juiceblandinger og smoothie med tanke på likheter og forskjeller i smak. Konkrete eksempler på produkter som fungerte som gode kombinasjoner finnes under «Tips til gjennomføring».

 

Mindre egnede kombinasjoner

Ren appelsinjuice og druejuice ble prøvd ut men viste seg å være hhv for bitter og for søt sammenlignet med de andre typene, og dermed er det merkbar forskjell på smaken. Disse er derfor mindre egnet til å illustrere varer som smaker relativt likt men har ulik aroma.

 

Aktivitet 1 – lik smak men ulik lukt

  1. Elevene deles i grupper på 3-4
  2. Alle elevene smaker på en skje av hver av de to varene slik at de blir kjent med smaken. Her skal de altså vite hva de smaker på og de kan gjerne forsøke å beskrive smaken for hverandre
  3. Etter tur får elevene i hver gruppe bind for øynene. Eleven med bind for øynene holder for nesa og en annen elev gir denne en skje med de to varene, men nå i vilkårlig/ukjent rekkefølge. Eleven med bind for øynene forsøker å beskrive smaken og bestemme hvilken vare hun fikk først og sist
  4. En kan så åpne opp for luft til nesa og kjenne smaken komme tilbake (det er da lukten som kommer retronasalt man kjenner, og ikke lukt som kommer gjennom nesa).

Elevene kan gjerne skrive ned for hver av de to

  • Hva de smakte i de to prøvene når de holdt for nesa
  • Hva de smakte/luktet i de to prøvene når de åpnet for nesa

Elevene kan gjerne få anledning til å smake flere ganger uten bind for øynene når de skal beskrive henholdsvis smaken med og uten luktesansen tilgjengelig.

 

Aktivitet 2 – ulik smak

I denne aktiviteten er hensikten det motsatte av ovenfor. Her kan man velge de varene som har litt ulik smak og dermed illustrere forskjellen på hva vi opplever på tunga og hva vi opplever i nesa. Framgangsmåten er den samme som i aktivitet 1. Eksempler på varer som kan sammenlignes er de som matcher dårlig beskrevet ovenfor. Det er også mulig å lage egne varianter av juiceblandinger og smoothie. Man kan også ta utgangspunkt i blandinger som smakte likt i aktivitet 1 og tilsette litt sukker eller salt for å skape en smaksforskjell som vi kan kjenne på tunga.

 

Aktivitet 3 – ulik konsistens
Her kan man illustrere at den samlede smaksopplevelsen også handler om konsistens og munnfølelse. Framgangsmåte er som ovenfor. Man velger matvarer som har omtrent samme smak men ulik konsistens, slik som eple- og aprikossyltetøy med biter, eller ulike typer yoghurt som har omtrent samme smak med ulik fasong og konsistens på fruktbitene. Her kan man også bruke frisk frukt og grønnsaker som er omtrent like søte og syrlige men har ulik konsistens, ulikt vanninnhold (saftig, tørrere) og ulik munnfølelse. Her må man prøve seg fram til egnede kombinasjoner.

 

Aktivitet 4 – finn egne kombinasjoner
Elevene kan også lete etter sine egne kombinasjoner mellom matvarer der smaken er mest mulig lik. Kanskje kan dette være en velegnet hjemmelekse eller elevene kan komponere egne smoothie-varianter basert på en generell oppskrift som del av undervisningen?

 

Tips

Velegnede smakskombinasjoner

 

 

Aktivitet 1 og 2

Ulike typer juice, syltetøy, smoothie eller yoghurt. Se forslag ovenfor.

 

Aktivitet 3

Ulike syltetøy eller yoghurt, alternativt frisk frukt eller grønnsaker.

Utstyr

Kan gjennonmføres i enten et undervisningskjøkken eller vanlig klasserom med tilgang til vann. Ellers trenger dere dette:

  • En spiseskje til hver elev. Engangsskjeer er å foretrekke av hygieniske årsaker
  • Forkle til hver elev
  • Skjerf eller lignende til bind for øynene (ett per gruppe)
  • Søppelpose

Relevante kompetansemål fra andre fag

Naturfag

1.-2. årstrinn – Forskerspiren

  • bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet
  • beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen

1.-2. årstrinn – Kropp og helse

  • sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen
  • beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne

3.-4. årstrinn – Forskerspiren

  • bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter

3.-4. årstrinn – Kropp og helse

  • observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner

5.-7. årstrinn – Forskerspiren

  • formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet

5.-7. årstrinn – Kropp og helse

  • beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner

8.-10. årstrinn – Forskerspiren

  • planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte
  • skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler

8.-10. årstrinn – Kropp og helse

  • forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen

8.-10. årstrinn – Fenomener og stoffer

  • undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen

Krediteringer

Takk til Helen Holdhus ved Eiksmarka skole for tilbakemeldinger på tekst og opplegg.

    • Årstrinn
      • 1. - 4. årstrinn
      • 5. - 7. årstrinn
      • SFO/Aktivitetsskolen
    • Grunnleggende ferdigheter
      • Å kunne regne
      • Å kunne skrive
    • Kompetansemål for mat og helse, 4. årstrinn
      • forstå enkel merking av varer
      • undersøkje ulike matvarer med tanke på smaksopplevingar
    • Kompetansemål for mat og helse, 7. årstrinn
      • utvikle; lage og presentere eit produkt
    • Hovedområde
      • mat og forbruk