Geitmyra Ringsaker kommer til å videreføre det samme spekteret av aktiviteter som vi holder på med i Oslo. Vi tar med oss vår pedagogiske modell til Brumunddal, og starter med pilotering av skoleundervisning for barna i Ringsaker kommune høsten 2018. Der det er naturlig, tilpasses innholdet til den lokale matkulturen. Til høsten blir det mye elg og sopp og andre lokale råvarer! All vår undervisningen følger læreplanmålene i mat- og helsefag.

 

Skole

Ukesundervisning:

I en hel uke fyller vi timeplanen til randen med kunnskap. Dette gjør vi med urter fra urtehagen, grønnsaker fra åkeren, vilt og klorofyllpesto. Som forskere på tampen av gjennombrudd gransker elevene livet i komposten, i bikuben og i jorda. I en uke handler skoleundervisningen om det vi spiser, hvor det kommer fra og hva det gjør med oss, med kloden vår og hvordan valgene vi tar har konsekvenser.

Ukesundervisningen på Geitmyra er bygget rundt kompetansemålene i mat og helse og temaene varierer etter sesong. Om vinteren lærer vi om skreien og om høster høster vi grønnsaker selv. Hele tiden sniker vi kunnskap om samfunnsfag, språk, naturfag, historie og matematikk inn i undervisningen. Når elevene måler og veier råvarene, når de utforsker elgens anatomi, og når de henter egg i hønsegården lærer de om de store sammenhengene i naturen gjennom egne erfaringer.

Dagsundervisning:

Det er dessverre ikke plass eller nok dager i året til at alle skolene kan få være med på ukesundervisning på Geitmyra. Derfor fyller vi opp hver ledige dag i skoleåret med heldagsundervisning – et komprimert, sesongbasert undervisningsopplegg som er skreddersydd for å dekke spesifikke kompentansemål.

Klassene velger på forhånd et tema som de skal undervises i på Geitmyra. 

Matnyttig matematikk:

Matematikk er overalt, og er grunnlaget for at vi har et hus å bo i, en stol å sitte på, og mat på bordet. Vi bruker matematikk hver gang vi lager mat. Ikke så mye algebra og likninger, men massevis av kunnskap om volum, temperatur, deling, veiing og brøk. Når vi handler inn mat må vi regne på prisen, legge sammen og trekke fra. Vi må holde styr på hva suppa koster og hvor mye linser vi trenger for å doble oppskriften. Og når vi først er innom temaet er det fort gjort å lure på hvorfor gulrøttene ikke koster det samme i butikken som hos bonden og hvorfor kjøtt koster mer enn grønnsaker.

Matlaging er et effektivt verktøy for å vise elevene hva matematikk er i praksis. Det er mye lettere å forstå regning og mengdeforhold når elevene selv kjøper råvarene, veier, blander og tilbereder. Da får de oppleve hva tallene faktisk betyr og hvor godt det smaker.

Spiselig naturfag:

Vi mennesker og maten vi spiser er del av et kretsløp – maten kommer fra havet, åkeren, skogen og fjøset. Derfor er mat- og dyrking perfekt for å utforske naturfagspensum. På Geitmyra bytter vi ut lærebøkene med bikuber, høner og kompost. Vi spiser klorofyllpesto til lunsj og dissekerer fisk som kirurger.

I undervisningsopplegget Spiselig naturfag kommer elevene til Geitmyra fem dager gjennom året; én dag på våren, tre dager på høsten, og én dag på vinteren. De sår selv, høster sin egen avling og lager mat med råvarene de har dyrket. De lærer om bærekraft, økologi, ressurser, mangfold og økosystemer. I undervisningsopplegget er vi opptatt av å vise elevene sammenhengen mellom maten vi spiser og prosessene i naturen.

Alfabetisering- og mottaksklasser:

Hver eneste dag må vi spise for å holde oss i gang. Men mat er mye mer enn drivstoff for kroppen. Mat er kultur, forteller hvem vi er og hvor vi kommer fra. Mat og matlaging er en fin måte å bli kjent med andre mennesker på, og å forstå hverandres kultur og levemåte. Mat er også historie, geografi og språk.

Elever som begynner på en ny skole, i ett nytt land og med et helt nytt språk har mange utfordringer og muligheter foran seg, uansett hvor de kommer fra. For elevene som har lite skolebakgrunn fra hjemlandet kan skolehverdagen by på mye nytt. Vi bruker mat og kultur som knagger for å gi elevene gode mestringsarenaer. For alfabetisering- og mottaksklasser er språk og kulturelle normer like viktige læringsmål som mat og helse. Med kart og tegnspråk deler vi oppskrifter, kultur og matglede.

Undervisningsopplegget for mottaks- og alfabetiseringsklasser tar utgangspunkt i ukesundervisningen, men tilpasses elevenes norskkunnskaper og alder.

 

Skolefritidsordning AKS/SFO:

Mange av barna i Ringsaker tilbringer timevis hver dag på AKS/SFO, da må man også ha i seg ordentlig mat. Vi starter med pilotering av AKS/SFO opplegg høsten 2018 etter modell fra Geitmyra i Oslo. Målet er at for at flere AKS/SFO-baser skal bruke mataktiviteter for å stimulere læring, nysgjerrighet og for at alle skal få et godt måltid om dagen. Selv om mange skoler har gode kjøkkenfasiliteter ser vi det som essensielt å heve kunnskapsnivået knyttet til innkjøp, tilberedning og formidling av matkultur til barna på AKS/SFO. 

Kurs

I løpet av 2019 regner vi med at vi vil kunne tilby like mange kurs som vi gjør i Oslo. Her er det alt fra kurs for barnehager til spedbarnsmat. I Ringsaker vil det også være aktuelt med kurs for eldre barn, rettet mer direkte mot næringen.

 

Les mer om hvilke kurs vi tilbyr i Oslo her.

 

Åpne arrangementer

Åpen gård:

Noe av det hyggeligste vi gjør på Geitmyra er å arrangere Åpen gård! Da samler vi det vi kan av frivillige til å lage et svært arrangement som er åpent og gratis for alle. Vi har sesongbaserte temaer som reflekterer matkultursenterets aktiviteter og verdier. Alle som besøker de åpne arrangementene skal ha smakt og lært noe nytt når de går hjem.

I Oslo har vi hatt et vidt spekter av temaer, mange vil være relevante å videreføre til Ringsaker. Andre vil være spesifikt tilpasset regionen, som for eksempel:

  • Vill høst: tema er jakt og høsting av sopp og nyttevekster der barna kan partere hele dyr, utforske hva som er inni, være med å steke, smake ulike deler, bli kjent med sopp, bær og vekster og komme nærmere det naturen byr på i de fantastiske høstmånedene.
  • Potetfest: barna får smake på potetmangfold, sette poteter i sekk eller bøtte, smake retter som gjenspeiler de ulike potetenes karakteristikk og potetretter fra hele verden.
  • Tradisjons-arrangement: barna får male sitt eget mel, være med å yste ost, kinne smør, lage pølser og potetlomper og speke, grave, safte. En dag for å inspirere store og små til å ta i bruk glemte teknikker og tradisjoner.
  • Dyrkearrangement: barna får lære om frø fra hele verden, plante selv og lære hvordan de kan dyrke ting hjemme – enten de bor på gård, i hus eller leilighet. I tillegg får de smake på frø og spirer av mange slag.

Ringsaker har allerede en rekke kulturarrangementer. Det er naturlig å knytte Åpen gård-arrangementer opp mot disse. Når det er noe som skjer i kommunen, vet alle at det er sunne og morsomme aktiviteter for barn og unge.