Bli med til middelalderen
– Hvor lenge lever en sau? Det lukter gløgg! Jeg får lyst på grøt! Hvor mye tjener du? Vear skole er på ukesundervining på Geitmyra Tønsberg og engasjementet er høyt. I løpet av uka skal elevene gjennom 10 000 med mathistorie, tilberede andehjerter, lage byggrynsalat og sylte grønnsaker. Blant annet.
Det er dag to i undervisningen som tar for seg 10 000 år med mathistorie. I dag skal vi besøke middelalderen, forteller Kolbjørn Enge som jobber som undervisningsleder på Geitmyra Tønsberg. På menyen står middelaldergryte med lam, løk, sellerirot, kål og hvitløk. Mat kan fortelle mye om et samfunn og trolig har det vært dyrket ulike typer løk som rødløk, hvitløk og gressløk helt siden middelalderen. Hvitløken var en populær smakstilsetning fra 1300-tallet.
I boka Middelalderens kjøkken skriver Marianne Vedeler at tyveri av løkplanter ble behandlet i en av våre eldste lover og skrevet ned på 1100-tallet. Hvis en mann ble tatt for å stjele løk, kål eller kvann innenfor en annen manns gjerde, kunne man med loven i hånd ta fra ham alt han hadde med seg og gi ham en skikkelig omgang pryl attpå.
Elevene morter sin egen middelalderblanding
Annet krydder som pepper, nellik, karve og kanel var eksotisk krydder forbeholdt de rikeste. Tilgangen til krydder ble mer og mer tilgjengelig utover middelalderen som slutter en gang på 1550-tallet.
Mens underviser Maria Nordvik Sætreren skjærer lammelåret av gammalnorsk spælsau, går hun gjennom anatomien. Hengselledd, kuleledd, sener og bein. Beinet ble brukt til våpen, redskaper og smykker, forteller hun.
Maria viser fram hengselsleddet på lammet og Kolbjørn følger nøye med.
Elevene har lært seg både klo- og tunnelgrep og det kommer godt med når de skal kutte grønnsakene i passe store terninger. Men hva er passe stort? Det er det en del ulike meninger om, men til slutt bugner det av deilige rotgrønnsaker som skal bli til en deilig lammegryte. Elevene morter pepper, nellik og fenikkelfrø og tilsetter kanel. En del av undervisningen på Geitmyra handler om å smake til maten. Det er både gøy og lærerikt.
– Å formidle 10 000 år med mathistorie kan være ganske abstrakt. Derfor starter vi med moderne tid. Det er lettere for elevene å kjenne seg igjen i. Og så beveger vi oss bakover i tid til vi til slutt er i eldre steinalder. Hver periode henger sammen og overlapper noe. Når vi snakker om middelalderen, så bruker vi nesten de samme grønnsakene som nå. Minus potet. Poteten kom ikke til Norge før på 1850-tallet, forteller Kine Bekkengen, underviser og prosjektleder i Tønsberg. Hun har lest mye litteratur om emnet og forteller med stor innlevelse.
Mot slutten av dagen samles alle elevene i finstua til han som en gang bodde her, kjøpmannen og skipsrederen Johan Henrik Christiansen (1823-1904). Her går underviserne gjennom konservering. Hvordan tok vi vare på maten i gamle dager og hva lager vi i dag. Vi speker laks, henger yoghurt for at det skal bli ost og legger byggryn i bløt. Vi forbereder oss til den videre matreisen – til jernalderen og vikingtida og til den yngre og eldre steinalderen. Vi skal steke mat på bål, vi skal lære om smikunst og redskaper, og vi skal lære om alt det vi spiste da – og nå. Og barna kan bare glede seg – her er det mye godt i vente!
Konservering i finstua på Løkken
Kunnskap er makt!
God mat gir mye energi!
