Geitmyra felleshage – velkommen inn!

Hos oss får du bruke hendene, nesen og smaksløkene til å lære om mat! Vi dyrker grønnsaker, lager mat ute og inne, smaker, tester, utforsker og leker oss kloke. Her kan du finne ut hvor maten kommer fra, hvordan den blir til – og hvordan du kan lage den selv.

Gjennom mat, dyrking og naturopplevelser skal Geitmyra Felleshage bidra til fellesskap, læring og tilhørighet. Her fungerer hagen som en brobygger – mellom generasjoner, kulturer og mennesker.

Ta en tur i hagen vår! Smak gjerne på en krydderplante eller to, men la alt som dyrkes stå – det høster vi sammen med barna og ungdommene som deltar i aktivitetene.

Geitmyra felleshage er støttet av Kulturdirektoratet,
Sparebankstiftelsen Hedemark og Sparebankstiftelsen DNB.

Granerud gård – et møte mellom fortid og nåtid

For mange, mange år siden – faktisk helt tilbake til rundt år 1600 – bodde det en mann som het Ole Granerud her. Han var den første som bygslet gården. Navnet tok han etter stedet, for gården het Granerud før han gjorde det. 

Etter hvert som tida gikk, forandret både gården og bygda seg. Fra småbruk og fedrift til moderne industri og nye nabolag. Granerud gård står fremdeles støtt – midt i Brumunddal.

Allerede i 1976 skrev fylkeskonservatoren at alle husene på Granerud burde bevares, fordi de forteller så mye om hvordan livet var her før. Og det gjorde Per og Anne Dobloug noe med: de bestemte seg for å ta godt vare på gården. 

I dag lever gården videre – midt mellom fabrikker og nye bygg. Og her holder Geitmyra matkultursenter for barn til. I det gamle fjøset er det ikke kyr lenger, men barn og ungdom som hakker, smaker, lukter og lærer. De får vite hvor maten kommer fra, hvordan den blir til – og hvordan man kan lage den selv. 

Her fører vi lokal matkultur videre, og lærer barn og ungdom å lage – og like – mat som gjør godt, både for kroppen og for kloden.

I felleshage finner dere …

Onna Njalla – et lite hus med en lang historie

Dette lille huset kalles en njalla. I samiske områder ble det bygget høyt oppe på en stolpe, så dyr og vær ikke kunne ødelegge maten. Her ble det lagret kjøtt, utstyr og andre ting som var viktige for familien.

En njalla viser hvor smarte og flinke folk var til å bruke naturen. Hver stokk og hver planke er laget med kunnskap som er blitt delt fra generasjon til generasjon.

Her på Geitmyra bruker vi også njallaen – blant annet til å tørke kjøtt, akkurat som før i tiden.

Onna Njalla er laget av Katarina Blind, samisk kunstner og illustratør.

Geitmyras utekjøkken – lag mat sammen!

All mat smaker bedre ute! Her på utekjøkkenet vårt lager vi mat sammen. Vi henter råvarer fra hagen, baker i pizzaovnen og lager mat på bål. Her får alle prøve, smake, samarbeide og oppdage hvor gøy det er å lage mat ute i naturen.

Har dere lyst til å ha aktiviteter i utekjøkkenet vårt? Send en mail til ingermarie@geitmyra.no.

Suta-Nita – en hvileplass for gjennomreise 

Denne gapahuken er en hvileplass – et sted der mennesker på reise kunne stoppe, spise, hvile og være sammen. Den er inspirert av romanifolket, som i gamle dager reiste fra sted til sted og levde nær naturen.

For romanifolket var det viktig å ikke sette spor etter seg. De skulle vise respekt for naturen og plassene de besøkte.

Gapahuken er laget av kunstner Jonny Borge. I verket finnes symboler fra romanifolkets kultur:

• Hjulet, som viser at de alltid var på reise

• Takrenna, som minner oss om de dyktige håndverkerne og arbeidet deres

Her kan dere hvile litt, akkurat som de gjorde – og tenke på alle menneskene som har reist, delt mat og skapt minner rundt slike steder før oss.

Drivhuset – liv, lys og vekst 

Velkommen inn i drivhuset vårt! Her er det lunt og godt, og plantene trives ekstra godt når sola varmer. I drivhuset sår vi frø, følger med når spirene vokser, og lærer hvordan små frø kan bli til grønnsaker.

I drivhuset lærer vi at tålmodighet er en superkraft. Ting tar tid i naturen,  og det er spennende å følge med på forandringene fra uke til uke.

Smak gjerne, men høst ikke. Det vi dyrker her, bruker vi i maten sammen med barna og ungdommene som kommer til Geitmyra.

Blomsterportalen – bruk alle sansene 

Når du går gjennom blomsterportalen trår du inn i vårt matunivers. Her kan du se hvordan blomster, insekter og planter jobber sammen.

Blomstene gir mat til humler og bier – og humler og bier hjelper plantene med å lage frukt, frø og grønnsaker. Slik henger alt sammen! Stopper du opp et øyeblikk, kan du kanskje høre summingen og kjenne duften av blomster og alt som gror.

Skolehagen – vårt grønne klasserom 

Her dyrker vi mat sammen! I skolehagen og parsellhagen sår vi frø, vanner, luker, følger med på spirene og høster når tiden er inne. Her lærer barn og unge hvordan maten blir til og vi bruker det vi har dyrket i undervisningen. 

Parsellaget – spiselig felleskap

I parsellene passer familier, barn og ungdom på sine egne små jordstykker. Alle hjelper til, og alle deler gleden når noe vokser og kan smakes på. Sammen lærer vi at naturen trenger tid, stell og nysgjerrige hender.

Se deg rundt, kjenn på luktene og følg med på det som spirer. Kanskje finner du noe som du har lyst til å smake på? Husk at du kan smake, men ikke høste. 

Har du lyst til å bli med? Send en epost til: ingermarie@geitmyra.no.

Pilhytta – levende arkitektur 

Pil er et tre som har vært viktig for mennesker i veldig lang tid. Det vokser fort, tåler å bli klippet og kan lage nye skudd nesten uansett – en skikkelig superplante!

Allerede i steinalderen brukte vi pil til å flette kurver, fiskefeller og andre redskaper. Pil er nemlig både sterk og myk på samme tid, og lett å bøye og forme. Senere brukte vi pil når vi bygde hus, gjerder og levegger. Da flettet vi pinner av pil og smurte leire utenpå for å lage solide vegger.

Her i Norden har vi også plantet pil tett i tett og flettet den mens den vokser. Slik kunne vi lage levende gjerder, buer og vegger – akkurat som den som står her.

All pilen vi bruker her har vi fått fra Helgøya. 

Historisk urtebed – fra Domkirkeodden i Hamar 

På Domkirkeodden finnes en urtehage der det er plantet omtrent 400 forskjellige urter som ble brukt i middelalderen. Urter var viktige fordi de kunne brukes som medisin, som krydder, og til stell i hager og gårder.

Vi har vært så heldige å få noen av disse urtene og vi bruker dem i matlagingen. Her er det lov å lukte og smake! 

Komposten – naturens egen resirkulering

I komposten lager vi ny jord av gamle matrester. Skrell, eggeskall, visne blader og annet hageavfall blir til næring som nye planter kan vokse i. Det er naturens eget resirkuleringssystem!

Her bor det mark, biller, sopp og bittesmå dyr som bryter ned matrestene bit for bit. Til slutt blir alt til mørk, næringsrik jord – og den bruker vi igjen i kjøkkenhagen.

Når vi lager kompost tar vi vare på naturen. Mindre søppel, mer jord, flere planter.

Hønsegården – eggsentralen vår 

Vi er veldig glade i hønene våre! Høner er nysgjerrige, sosiale og ganske pratsomme dyr. De har personlighet – noen er tøffe, noen er rolige, og noen vil helst være først i køen til maten. Også er de veldig glad i matavfall. 

Vi bruker de ferske eggene i undervisningen. Kanskje vi lager majones, kanskje vi sylter dem. Slik tar vi tar vare på alt! Eggeskallene samler vi i en bøtte og bruker som kalktilskudd i jorda, slik at nye planter kan vokse seg sterke.

Eggene bruker vi i undervisningen, for eksempel når vi lager majones. Eggeskallene samler vi i en bøtte og bruker som kalktilskudd i jorda, slik at nye planter kan vokse seg sterke. Slik fungerer kretsløpet der alt blir tatt vare på og brukt.

Blomsterenga – la humla suse 

I blomsterenga får blomstene vokse fritt. Her finnes det mange forskjellige blomster som spirer, sår seg selv og kommer igjen år etter år. 

Når vi tar vare på blomsterenga hjelper vi naturen. Blomstene gir mat og ly til mange små dyr, spesielt humler, bier og sommerfugler. Disse insektene hjelper plantene med å lage frø og nye blomster – det kalles pollinering.

Frukttrærne våre – godteri rett fra treet!

Her vokser det epler og plommer. Om våren blomstrer trærne og lokker til seg bier. Om sommeren vokser små frukter fram, og om høsten kan vi smake på det som har modnet.

Da sylter, safter og tørker vi frukten, så den kan holde seg god hele året. Frukttrærne viser oss hvordan naturen samarbeider – blomster, bier, sol og regn lager søt frukt sammen.

Bringebæralleen – sommerens søteste sti 

I bringebæralleen vokser bringebærbuskene tett i tett på hver sin rekke og blir nesten som en grønn tunell om sommeren. Her surrer det av insekter, og bærene smaker av sol og sommer.

Bringebærplantene lærer oss at alt henger sammen: blomster blir til bær med hjelp fra bier, og gamle stilker gir plass til nye skudd neste år. Smak gjerne på bærene – men la noen stå igjen til neste som går forbi!