Inspirasjon til mat- og helseundevisning: Den fortreffelige poteten
Her finner dere inspirasjon og oppskriftene fra webinaret om den fortreffelige poteten.
Matglede, smak og matkultur
Råvarer i sesong – hva betyr det?
Sesongens mat er mat som er naturlig modent og kan høstes, sankes eller fanges på akkurat denne årstiden. Frukt, grønnsaker, fisk og sjømat bør spises i sesong for da er de mer smakfulle, mer næringsrike og billigere.
Å spise etter årstiden bra – for oss og for miljøet. Når vi spiser det som er modent på denne årstiden her i Norge går det mindre ressurser til transport og opbevaring. Det aller beste er hvis matvarene dyrkes i nærheten av der du bor.
Snakk om
Hvilken mat spiser dere mer av når den er i sesong?
Matkultur – hva er det?
Har du noen gang tenkt over at maten du spiser kan si noe om hvem du er, hvor du vokser opp og hva slags livssyn eller religion du har?
Maten er en viktig del av vår kultur og noe vi tar med oss hele livet. Matkultur- og tradisjoner er ulike fra land til land og fra landsdel til landsdel. Det er gøy å bli kjent med nye matkulturer og -tradisjoner.
Snakk om
Hvorfor har vi så forskjellige matkulturer i forskjellige land?
Hvilken matkultur har dere vokst opp med? Likheter og forskjeller.
Smak og lukt – hva betyr det?
Smak og lukt hører til de fem sansene våre og de begynner å jobber i det øyeblikket vi våkner. Smaksløkene – de små sanseorganene på tunga – forandrer seg i løpet av livet, og dermed blir smaksopplevelsen også endret. Maten smaker også ulikt i forskjellige situasjoner og til forskjellig tid. Vi kan trene opp smakssansen vår og bli bedre til å beskrive det vi smaker og lukter.
Snakk om
Ulike smaksopplevelser. Er det noe dere har lyst til å lære dere å like?
Naturressurser, bærekraft og matsvinn
Naturressurser. Hva er det?
Ressurser er noe vi kan bruke og få nytte av. Vi snakker om naturressurser, menneskelige ressurser og økonomiske ressurser. Naturressurser er vann, jorda vi dyrker, lufta vi puster inn. Det er også olje og gass, mineraler og andre råstoffer. Vi skiller gjerne mellom fornybare og ikke-fornybare ressurser. Ressurser som luft og vann blir fornyet gjennom naturens prosesser. Kull og olje finnes bare i visse mengder og kan bare utnyttes én gang og er ikke-fornybare. Vårt nåværende matsystem legger stort press på planetens ressurser.
Snakk om
Hvordan skal vi fiske for at det skal være nok fisk til alle og for å ta vare på havet? Hvordan skal vi dyrke og produsere matvarer som er best for jorda vår?
Hva skal vi spise i fremtiden?
Bærekraft. Hva er det?
Bærekraft betyr at noe er holdbart. er noe bærekraftig kan vi fortsette å gjøre det uten å ødelegge for andre. Kort og godt: Vi må ta vare på de ressursene vi har! Bærekraft dreier seg særlig om å bekjempe miljøproblemer, fattigdom og sult og er gjerne inspirert av FNs bærekraftsmål: En bærekraftig utvikling sikter mot å ivareta behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter for å dekke sine behov. (FN er en global organisasjon grunnlagt i 1945 som har som jobber for å sikre fred og sikkerhet i verden). Vi kan også snakke om bærekraft innenfor matproduksjon, da handler det om at vi må dyrke og produsere mat på en måte så vi får nok mat, uten å ødelegge jorda for de som kommer etter oss.
Snakk om
Hvordan kan vi spise mer bærekraftig?
Matsvinn. Hva er det?
⅓ av all mat som produseres i verden blir aldri spist. I Norge kaster hver av oss i gjennomsnitt 84,7 kilo mat hvert år. Matsvinn er både et ressursproblem og et klima- og miljøproblem. Det krever land, vann, energi og arbeidskraft å produsere mat - ressurser som er bortkastet når maten ender i søpla. Produksjon av mat medfører også store klimagassutslipp og dertil må vi legge transport og pakking av maten, og avfallshåndtering av emballasjen, uavhengig av om det havner i rest- eller matavfall. Visste dere at det trengs 15 000 liter vann for å produsere en kilo oksekjøtt? Og at det går med 175 liter vann til å produsere én kopp kaffe?
Snakk om
Hvilke matvarer kaster vi mest av hjemme?
Hva kan vi gjøre for å redusere matsvinn hjemme eller på skolen?
Potetens fortreffelighet
Poteten er ofte med oss i hverdagen, som tilbehør ved siden av kjøtt eller fisk. Poteten har ofte et rykte på seg som litt kjedelig. Men det er ufortjent. Det finnes utrolig mange forskjellige poteter med forskjellig fasong, farge og ikke minst smak. Potet er sunt, det er bærekraftig og det er billig.
Poteten kommer opprinnelig fra Sør-Amerika. Den kom til Norge på 1700-tallet. Poteten er en av de viktigste matvarene i verden. Den dyrkes i nesten hele Norge og er en av våre viktigste næringskilder med høyt innhold av karbohydrater, jern og vitaminer.
Dyrk poteter samme med elevene
Alt dere trenger er en bøtte og litt jord. Dere kan bruke hva som helst av bøtter. Lag dreneringshull i bunnen (fem-seks hull). Bruk settepoteter med groer.
Fyll på med 10-15 cm med jord og legg 2-3 settepoteter i bøtta. Legg over 10 cm med jord på toppen. Vann og sett bøtta på et solrikt sted.
Når potetriset er blitt 10-15 cm langt, legg på mer jord. Det er det som kalles å hyppe potetene. Hypp hver gang riset har vokst litt – 5-10 cm av gangen til bøtta er full.
Så kan dere høste etter hvert – avhengig av om det er tidlig- eller seinpoteter og lage de deiligste retter!
Oppskrifter
Potetlefser
Båtpoteter- og chips
Framgangsmåte
1.Bruk rå poteter. Kutt i båter og tynne skiver.
2.Risle over litt olje og bland inn med hendene.
3.Strø over litt havsalt og bak i ovenen på 200 grader i ca. 10-20 minutter. Følg med!
Ferskost
Ingredienser til ca. 400 g ost
2 l melk
8 ss eddik
Framgangsmåte
Varm opp melken til 93 grader (rett før kokepunktet).
Ta melken av varmen og tilsett eddiken.
.Rør forsiktig og la den stå i ti minutter.
.Legg et klede over en sil og hell massen over. La den stå i ti minutter og renne av seg.
Klem ut resten av mysen.
Smak til osten med krydder eller urter.
Mysen som blir igjen kan dere lage prim av. Her er oppskriften på Geitmyras prim.