– Jeg gleder meg til å gi barna wow-øyeblikk!

– Se så fin den nye logoen er! Kine Bekkengen viser frem vispen som symboliserer Geitmyra Tønsberg. – Vispen er et av de eldste redskapene vi har og den har utviklet seg fra tvare til ballongvispen vi kjenner i dag.

Kine snakker på inn- og utpust når hun forteller om alt som skal skje på Løkken i tiden framover. Men vi slipper ikke vispen helt. – Vispen symboliserer at vi skal lage mat og barna vet hva det er. De fleste har en visp hjemme. Samtidig er det gøy at det er funnet spor etter visp i de gamle vikinggravene, forteller Kine.

For øyeblikket er det stor aktivitet i den ærverdige villaen ved Slottsfjellet. Kine sitter og tegner kjøkken. – Det er viktig at vi tar vare på det gamle uttrykket i de flotte rommene, sier Kine. Fargevalg. Bevaring av lysekroner og ikke minst gamle tapeter. Kine legger ikke skjul på at det er mye nytt å sette seg inn i. Mye nytt og mye morsomt.

Det nye Geitmyra-senteret skal ligge på Løkken i Tønsberg.

– Vi skal gi barna wow-øyeblikk!

Kjøkkenet skal fortelle en historie, samtidig som at det skal være gjenkjennelig. Det er viktig med oversikt og at barna har nok plass til å lage mat. Det må være lett å holde ved like og holde rent. – Og så må det være kult. Med kule farger. Så kult at barna virkelig har lyst til å lage mat, sier Kine.

Kine gleder seg aller mest til å forundre barna som kommer på besøk. – Det å gi barna et wow-øyeblikk – enten det er en smak, en følelse eller en opplevelse. Å se det forventningsfulle blikket som sier: Dette skal bli gøy! Og så gleder jeg meg til å treffe alle sjetteklassingene i Tønsberg.

Kvann og myske

I løpet av én uke skal barna få med seg 10 000 år med matkultur. Kine har tegnet på tidslinjen lenge allerede. – For 10 000 år siden var vi sankere. Hva sanket vi? Og hva levde vi av? Dette går som en rød, nei grønn, tråd gjennom hele den historiske reisen. Vi skal gi barna en forståelse av hva som er likt. Vi sanker fremdeles ville vekster, bær og frukt. Vi jakter og vi fisker. – Vi deler opp dagene etter epoker og råvarer. Én dag blir det fokus på krydder, røper hun. – Varme krydder kom forholdsvis tidlig til landet, så en godt krydret lammegryte er noe vi kan lage. Og så skal vi selvfølgelig lage mat i kokegrop. Bake en hel fisk, kanskje? Eller noe annet deilig fra havet. Vi må lage mat med hval og så skal vi jobbe med konservering. Vi skal lære hvordan vi har tatt – og tar – vare på maten. Som på alle

Geitmyra-sentrene skal også ha fokus på grønnsaker – da grønnsaker som er produsert i regionen. Her samarbeider vi blant annet med Bjertnæs & Hoel og Hvasser Asparges, forteller Kine.

Ute i den praktfulle hagen skal det dyrkes historiske vekster som kvann og myske. – Vi får veldig god hjelp av kommunen og fylkeskommunen. Vi skal dyrke rotfrukter og grønnsaker som barna kjenner igjen. Det skal være et mangfold av typer og arter, lover Kine som drømmer om minst 15 ulike typer gulrøtter. – I hagen finnes det allerede frukttrær og bærbusker som vi får lov til å forsyne oss av! Underveis får Geitmyra matkultursenter for barn god hjelp av Slottsfjellsmuseet og Kjell Anders Lier – gartneren i byhageprosjektet. – De har vært til uvurderlig hjelp, roser Kine som også tenker mye på sambruk. – Vi ønsker at hagen skal brukes av skoler og barnehager. At de kan legge turen hit for å spise matpakken sin, for eksempel.

– Vi får god hjelp av lokale matprodusenter, forteller Kine. Her med Åsmund Bjertnæs.

Kine tenker også mye på selve måltidet. På Geitmyra er dette en viktig del av undervisningen. Det å spise sammen. Fellesskapet og samtalen. – Vi skal dekke til i den store stuen. Det blir langbord med tre lysekroner, kjøkken rundt og utsikt mot prydhagen, forteller hun. Det skal dekkes med gammelt og nytt dekketøy og det skal oppleves som et lite historiespill, forteller Kine entusiastisk. – Men vi skal også spise ute. Det er også et element i mathistorien. Når begynte vi å sitte på en stol og spise med kniv og gaffel?

Ingen vil hjem!

Kine gleder seg stort til åpningen i september. – Jeg gleder meg til at hele området her skal yre av barn og ungdom. At de skal oppleve smaken av 10 000 år med mathistorie. Det blir stasjoner der barna kan gjøre, føle, se på og smake. Vi skal bruke alle sansene. Vi skal koke, presse, sylte, skjære, grave og røre. Det skal være sånn at ingen har lyst til å dra hjem!

På blokka står også Juniorkokk i jobb. – Vi ønsker å etablere ungdomsprosjektet vårt i Tønsberg. At vi lærer ungdom å lage god og bærekraftig mat til mange og at de i etterkant får jobb i ungdomsklubber, idrettsarenaer og andre steder der det lages – og serveres – mat. – Ungdom som lager sunn og god mat til andre barn og får arbeidstrening og lønn - det er vinn-vinn-vinn, avslutter Kine.

*Tvare, også kalt tvore, tvøre, toro, turu, tvuru og tvørel, er et gammelt kjøkkenredskap eller en visp til å røre i gryter eller stampe grøt med.

Artikkelen står i bladet Skjærgårdsmat. Hele magasinet kan du lese her.

Spiselig undervisning på menyen