Matklubben – en investering i matglede og selvstendighet
Når barn lærer å lage mat, lærer de å klare seg selv. De lærer å planlegge. Å lese en oppskrift. Å vurdere rekkefølge. Å fullføre noe de har startet på.
Det bor en kokk i alle barn
Ikke fordi alle skal ta fagbrev, men fordi alle må lære seg å lage mat. Barn som mestrer kjøkkenet, mestrer også hverdagen bedre. De vet at de kan lage mat når de blir sultne. De vet at de kan bidra hjemme. De vet at de kan ta ansvar. Selvstendighet bygges gjennom handling – og kjøkkenet er et av de beste stedene å begynne.
Helse i hver dråpe
Gode matvaner formes tidlig. Men de starter ikke med kostråd eller pekefinger. De starter med erfaring. Barn som har kjent på råvarer, luktet på dem, kuttet dem og tilberedt dem selv, får en annen relasjon til maten. De blir mer nysgjerrige, mer åpne for nye smaker, mindre redde for det ukjente. Å lage mat gir praktisk erfaring med råvarer og er en investering i livslang helse.
Bærekraft på menyen
Bærekraft kan være et stort og abstrakt ord. På kjøkkenet blir det konkret. Hvor kommer maten fra?
Hva er i sesong? Hva kan vi bruke opp i stedet for å kaste? Hvorfor koster noe mer enn annet? Når barna er med på å planlegge, handle og lage mat, forstår de sammenhenger. De ser verdien av råvarer. De lærer at mat ikke er en selvfølge.
Økonomi i praksis
En matklubb er også en enkel inngang til økonomisk læring. Hva har vi i budsjett? Hva koster ingrediensene? Finnes det rimeligere alternativer? Kan vi bruke det vi allerede har? Å lage middag innenfor en ramme gir barn erfaring med prioritering og valg. Det er praktisk økonomi – på ekte.
Fellesskap rundt bordet
Når barn lager mat til andre, skjer det noe viktig. De går fra å være mottakere til å bli bidragsytere. De opplever at det de gjør har verdi for noen andre. På Geitmyra er måltidet like viktig som matlagingen. Samtaler oppstår lettere rundt et bord og vi snakker om mange forskjellige ting. Det bygger tilhørighet.
