Osloungdom redder maten - og framtida!

Det er potetferie på Østlandet. På Geitmyra matkultursenter for barn er undervisningen byttet ut med matkurs. 10 motiverte og engasjerte ungdom er samlet rundt kjøkkenbenken. De skal utdannes til å bli juniorkokker – og matreddere.

Matsvinn er et stort problem - hver enkelt forbruker må endre livsstil

Denne høsten setter Geitmyra ekstra fokus på matsvinn og ansvarlig forbruk når de lærer ungdom å bli endringsagenter og gode restematkokker gjennom praktiske matredderkurs. I Norge går 400 000 tonn spiselig mat rett i søpla hvert år, private husholdninger står for halvparten av matsvinnet. Matsvinn er et et stort problem både globalt, nasjonalt og lokalt. Ungdommene skal snart klare seg selv, ta egne matvalg og være ansvarlige for egen helse og lommebok. 

Samtidig er ungdom den aldersgruppen som bryr seg minst om matsvinn og kaster mest. På kurset Junirokokk i jobb – ansvarlig forbruk lærer ungdommene å handle fornuftig, bruke rester, skape bevisstgjøring og holdningsendring. – Ungdommene skal få forståelse for viktigheten av å redusere matsvinn i et globalt og lokalt perspektiv. De lærer hvorfor det er godt for både lommeboka og planeten å kaste mindre mat og hvorfor nettopp deres innsats er så viktig, forteller prosjektleder fra Geitmyra, Selje Lyngset. 

Når en kaster mat i søpla, så er det ikke kun maten som går til spille. Også vannet, frøene og gjødselen kastes. Bondens arbeid går til spille. Til og med drivstoffet som er brukt for å frakte maten rundt, kastes bort
— Fra FNs nettsider om Ansvarlig forbruk og produksjon 
 

I dag forbruker vi mye mer enn hva som er bærekraftig for kloden. For å sikre gode levekår for nåværende og fremtidige generasjoner må hver enkelt forbruker endre livsstil. Vi må gjøre mer med mindre ressurser, skriver FN på sine nettsider om Ansvarlig forbruk og produksjon. Foto: Unsplash.

 
 

Se, lukte, smake!

På kurset får de unge kokkene kunnskap om riktig lagring og oppbevaring av mat, og møter utfordringer hvor de må reflektere over egne vaner og handlingsmønstre. 

 
Vi må slutte med datoangst og heller begynne å stole på sansene våre.
— Albert (15)

– Vi har jobbet mye med hva som er sunn og næringsrik mat, men også lært teknikker og oppskrifter hvor vi kan bruke opp rester så vi ikke kaster så mye mat, sier Oskar (12). – Mange råvarer har mye lenger holdbarhet enn det vi tror. Vi luktet på en fløte som var en måned gammel og den funka, forteller han.  

– Ja, den funka helt fint, bekrefter Albert (15). – Vi må slutte med datoangst og heller begynne å stole på sansene våre. Ved å se, lukte, smake på råvaren kan vi lett finne ut av om maten er spiselig eller ikke, understreker han. 

Ungdom som endringsagenter og gode forbilder

Etter endt kursrekke får ungdommene jobb på lokale fritidsklubber der de redder, tilbereder og serverer mat. Fritidsklubbene i Oslo er viktige sosiale møteplasser for barn og unge. – Ungdom trenger å jobbe, gjøre noe meningsfullt for seg selv og andre, få ansvar, bli vist tillit og tjene sine egne penger. Mange av klubbene serverer mat, men kvaliteten er varierende. Formålet med prosjektet er å skape varig endring og ringvirkninger, samt at kunnskapen om matsvinn og ansvarlig forbruk blir ivaretatt på fritidsklubbene over tid, sier Selje.

For å få det til, er det viktig å koble på de ansatte ved fritids- og ungdomsklubbene. Planen er å avslutte hvert prosjekt med overskuddsbord for venner, familie og nabolag. Overskuddsbord er et festmåltid som lages av overskuddsmat og overskuddsmat er mat som er på vei i søpla, men heldigvis blir reddet og spist i stedet. – Når juniorkokkene inviterer til overskuddsbord, kan de formidle det de har lært og samtidig vise hvor sunt, gøy og godt matredding er, forteller Selje.

På kurset lærer ikke ungdommene bare å lage sunn og god mat, men også å ta gode matvalg for seg selv, andre og jorda vi lever på. – Vi fokuserer på hvordan vi kan handle fornuftig, bruke restene, bevisstgjøre og skape holdningsendringer. Det er matglede, livsmestring, folkehelse og bærekraft i praksis, understreker Lyngset. 

Andrea (15) går i første klasse på Blindern videregående skole og er veldig fornøyd med kursopplegget. Kunnskap om matlaging og matsvinn er ikke bare nyttig i jobbsammenheng når hun begynner å jobbe på Huset på Haugen (ungdomsklubb i bydel St.Hanshaugen), men også noe hun vil ha nytte av privat. – Før pleide jeg ikke å tenke på hva som egentlig er sunt da jeg lagde mat. Men nå har jeg lært mange sunne - og gode oppskrifter. Jeg gleder meg til å begynne å jobbe, til å lage god og sunn mat til andre og dele videre det jeg har lært, smiler hun. 


Om Juniokokk i jobb

Juniorkokk i jobb er et tilbud for - og samarbeidsprosjekt med - organisasjoner som jobber med barn og ungdom.  Prosjektet som har som mål å lære ungdom å lage sunn og god mat til andre, med et ekstra fokus på matsvinn, bærekraft og overskuddsmat. Det er gratis  å delta på disse kursene. Geitmyra stiller med kunnskapsrike kursholdere, råvarer og utstyr. I tillegg lager vi et komplett kursopplegg og bidrar med gode opplæringsmanualer slik at fritidsklubbene og deltakerne enkelt kan vedlikeholde og dele sin kunnskap. Bydelene må bidra med rekruttering av engasjerte ungdommer og lønn under kurs og ute i jobb på fritidsklubben. Ungdommene kan for eksempel ansettes på en årskontrakt og  jobbe 1 gang per uke.

Vil du få Juniorkokk-prosjektet til din ungdomsklubb/-organisasjon?

Ta kontakt med selje@geitmyra.no


Møt Geitmyras juniorkokker og lær å redde maten på Barnas store gresskarfest!