Mat er håndverk og tradisjon
«Smaken av immateriell kulturarv». Det var tittelen på oppdraget fra Fortidsminneforeningens håndverkertreff på Norsk Folkemuseum.
Når håndverkere samles for å snakke om never, tjære, smiing, treskjæring og trenagler, handler det om kunnskap som sitter i hendene. Det er kunnskap som går i arv, og som forsvinner hvis ingen tar den i bruk.
Slik er det med mat også. Når Geitmyra juniorkokker lager festmaten til treffet, står de i den samme tradisjonen. De kinner smør av rømme, røyker laks, baker gáhkku, koker kraft fra bunnen og helgriller villsvin. Mange av teknikkene er like gamle som byggverkene på museet, og vi er like avhengige av at noen lærer seg dem og lærer dem videre.
På menyen står:
Kraft av reinsdyr og steinsopp
Helgrilla villsvin
Grilla indre- og ytrefilet av reinsdyr
Grilla reinsdyr- og lammehjerte
Varmrøkt laks og rugsalat med tyttebær
Grilla kål og sellerirot
Gáhkku med hjemmekinnet smør
Tørrfisk – bank og smak!
En av dagens programposter er materialkvalitet. Akkurat som en tømrer kjenner materialet, må juniorkokkene kjenne råvaren. De må vite hvordan rug oppfører seg, hvor lenge villsvinet må ligge på grillen, og hvordan rømmen blir til smør. Matkulturen vår er immateriell kulturarv, og den lever videre så lenge noen lager maten.
– Alt dette har vi laget selv i løpet av denne uka. Det er det vi driver med i Geitmyra Juniorkokker: Vi lager mat fra bunnen av og av norske råvarer i sesong, forteller juniorkokk Halima fra scenen når hun presenterer maten.
Det er imponerende å se hva ungdommene har lært underveis. Når juniorkokkene lærer håndverket bak maten, får de mestring og matglede. Samtidig er de med på å føre tradisjonen videre.
Det er dette som er smaken av immateriell kulturarv.
