William Wiland er en av de aller første juniorkokkene på Geitmyra. Nå jobber han som lærling på Hotel Bristol i Oslo – men tiden som juniorkokk har satt dype spor.

– Jeg begynte på et tidspunkt da vi var veldig få juniorkokker. Sammen med Hadia Mirza (også juniorkokk) serverte vi kongen, var på God morgen Norge og på Lindmo. Det var helt crazy! Da alle skulle smake på maten etter sendingen på God morgen Norge – det glemmer jeg aldri, forteller William.

I løpet av de fire årene på Geitmyra lærte han mye mer enn bare å lage mat. – Jeg måtte plutselig møte presis og ta ansvar. Mange var avhengige av at akkurat jeg kom på jobb. Det lærte jeg mye av, sier han.

William trekker spesielt fram Selje Lyngset – «juniorkokkenes mor» – som en viktig person i livet. – Hun er så rå. Jeg lærte utrolig mye av henne. Og av Sanni Tikkanen i Mathallen – hun fikk meg til å gjøre ting jeg aldri trodde jeg skulle klare. Som å være lærer for nye juniorkokker. Hun ga oss mye ansvar og hadde store forventninger, men det var akkurat det som gjorde det så gøy, forteller William.

På Geitmyra er matglede, folkehelse og bærekraft sentrale verdier – og det har satt spor også hos William. – Jeg tenker mer over hva jeg spiser, og hvordan maten er produsert. Dyr som blir behandlet bra, gir bedre kjøtt. Og jeg har lært å utnytte alle råvarene. Matglede betyr mye for meg – mat er mye mer enn bare noe vi spiser for å overleve.

Overgangen fra juniorkokk til kokkelærling på Bristol har vært både tøff og lærerik. – Nå jobber jeg med folk i alle aldre og lærer masse. Jeg har ansvar for afternoon tea, jobber i varmkjøkkenet og mye annet. Det er litt skummelt, men veldig gøy. Nå håndterer jeg afternoon-serveringen helt alene – så det går riktig vei, smiler William.

Han skal fullføre to år som lærling og ta fagbrev – men stopper ikke der. – Jeg har også lyst til å ta studiespesialisering. Etter det skal jeg reise jorda rundt og jobbe med mat. Og feire jul! I år feirer jeg på Bristol, ler William.

Å begynne som juniorkokk på Geitmyra har vært helt gull, sier han. – Det har gitt meg et nytt perspektiv på ting. Prosjektet får ungdom til å blomstre og gir oss rom til å vokse – og til å feile. Det gir en enorm trygghet.

Drømmen er å fortsette å lage mat med glede. – Framtiden er lys. Jeg skal reise og lære!

–Jeg følger matgleden!