Finn fram din indre aksjonist

Hva hvis barnet ditt kommer hjem med strykkarakter fra skolen?

Dette var utgangspunktet for en TEDx-talk jeg holdt tidligere i år. Jeg var blitt bedt om å snakke om Geitmyra for et internasjonalt publikum, og forberedelsene ble en anledning til refleksjon og ettertanke om våre prioriteringer som samfunn.

Mye av debatten om hvordan vi skal få til en bedre skole, handler om panikk for ikke å levere gode nok resultater på Pisa-undersøkelsen, som måler elevenes kompetanse innenfor lesing, matematikk og naturfag.

Disse ferdighetene er åpenbart viktige. Hvis elevene ender opp med strykkarakter i ett av disse fagene, går alle alarmklokkene. Vi mobiliserer alt vi har – i hjemmet, i klassen, på skolen. Ja, det er en oppgave for hele samfunnet. Uten disse ferdighetene er det vanskelig å manøvrere i en verden av tall, ord og fakta.

Men lesing, matte og naturfag er ikke det eneste som er viktig.

Noen av de største utfordringene barn og unge står overfor i dag, handler om helse og trivsel – og er nært knyttet til maten vi spiser. For å leve gode, sunne liv holder det ikke å vite at potetgull og energidrikk er usunt, og at brokkoli og sjømat er sunt. Vi må også ha kunnskapen om hvordan vi kan tilberede den sunne maten og få den til å bli en del av livene våre. Dette er ferdigheter som blir forsømt.

På Geitmyra møter vi stadig flere barn som kommer til oss uten grunnleggende kunnskap om mat og matlaging – og dermed også uten verktøyene som trengs for å ta vare på seg selv og leve gode liv. liv. Det er en refleksjon av at mat- og helsefaget i skolen ofte er det som får minst ressurser. Det som skulle være et nøkkelfag – et livsmestringsfag – blir en salderingspost.

Vi ser også at stadig flere barn og unge vokser opp i hjem der ingen vet hvordan man lager mat eller tar sunne matvalg. Likevel forventer vi at barna skal lære det hjemme. Det ville vært utenkelig å sende barn hjem for å lære algebra på egen hånd fordi skolen mangler tid eller kompetanse. Men det er slik vi gjør det med mat. Vi legger opp til stryk i et felt som er avgjørende for vår overlevelse.

I TED-talken lanserte jeg begrepet culinary literacy. Matmessig alfabetisme har ikke samme schwung på norsk, men poenget er det samme: Kunnskap om hvordan å mate oss selv, ta sunne matvalg og lage maten selv er grunnleggende – like viktig som å kunne lese, skrive og regne.

Siden vi åpnet første Geitmyra-senteret i 2011 har vi fått til mye. I tillegg til å ha gitt livsviktig, inspirerende og velsmakende undervisning til tusenvis av barn, har vi vært med på å utfordre samfunnet til å se annerledes på barn og mat.

Men nå er det sparetider i det offentlige, særlig i kommuneøkonomien. Det kommer til å gå ut over barn og unge. Vi vet av erfaring at noe av det første det kuttes i, er mat- og helsefaget i skolen.

Jeg tror ikke politikere og kommunedirektører som sitter med sparekniven har noe vond vilje. Men jeg vet at de trenger en påminnelse: Alle som skjønner hvor viktig satsningen på barn og unge må finne fram til sin indre aksjonist!

Vi må stadig minne politikere, kommunetopper, skolesjefer og skoleeiere om forpliktelsen de har – både moralsk og formelt – til å sørge for at barna våre ikke stryker i matmessig kompetanse.

Og hvis de ikke skjønner begrepet, minn dem om noe de allerede sier at de er opptatt av: å forebygge utenforskap og frafall i skolen, å styrke praktisk-teoretiske fag, og å rekruttere flere til yrkesfag.

Kunnskap om mat er kunnskap om livet
– året på Geitmyra