Her spirer kunnskap og felleskap
Hvordan lærer ungdom å ta vare på både maten og naturen? I en ny masterstudie ser Kamilla Nygård nærmere på Geitmyras juniorgartnere – og hvordan de dyrker fram både kunnskap, mestring og bærekraft.
– Jeg har alltid vært interessert i mat og hva maten vi putter i munnen gjør med både helse og velvære, sier Kamilla. – I de senere årene har jeg fått stadig større interesse for hvordan det lokale klimaet, og måten vi dyrker maten på, også påvirker hvordan vi har det – og naturen rundt oss. Den holistiske tankegangen, der alt sees som en helhet og alt henger sammen, synes jeg er en veldig fin måte å tenke på – og en viktig påminnelse i livet generelt.
Kamilla hadde praksis i urbant landbruk på Geitmyra fra påsken 2024. Her var hun særlig involvert i juniorgartnerne. – Det var både givende og lærerikt å jobbe med ungdom. Jeg så hvor mye de lærte av å ta i jorda og delta i hele jord-til-bord-prosessen, og jeg ble selv minnet på hvor viktig det er å få slike erfaringer tidlig i livet – slik at de kan ta med seg kunnskapen og verdiene videre. Både mine tidligere interesser og erfaringer har gjort meg enda mer nysgjerrig på å utforske dette feltet videre. Da jeg skulle velge tema for masteroppgaven, tenkte jeg at dette var den perfekte muligheten til å gjøre nettopp det.
Kamilla hadde sitt første møte med Geitmyra allerede i 2019, da hun var frivillig på en matfestival. – Siden den gang har jeg alltid hatt Geitmyra i bakhodet. Jeg visste at hit ville jeg tilbake, forteller hun. – Jeg tenkte at dette måtte være et fint, lærerikt og inspirerende sted å være. Her møttes flere av mine interesser på ett og samme sted – å jobbe for mat som gjør både mennesker og naturen godt, er noe jeg virkelig brenner for.
Noe av det som gjorde sterkest inntrykk, var hvor godt ungdommene trivdes med hverandre og hvor mye de lærte av hverandre – på tvers av skoler og bydeler, sier Kamilla. – Flere fortalte at de opplevde jobben som juniorgartner som et slags fristed fra telefoner, støy og sosiale medier. Her kunne de «bare være» og kjenne på roen i de naturlige omgivelsene i skolehagen og på tunet. Jeg opplevde også at det å ha noe konkret og fysisk å jobbe med, gjorde det lettere for ungdommene å forstå store begreper som bærekraft – fordi de kunne se og erfare det i praksis.
– Jeg har møtt så mange fine mennesker på veien. Det har vært verdifullt å stoppe opp underveis og reflektere over hva jeg faktisk har lært i ulike situasjoner og prosesser. Jeg kjenner også på en stor mestringsfølelse over alt jeg har fått til, og gleden over at arbeidet mitt kanskje kan komme andre til nytte – at noen kan lære eller la seg inspirere av det jeg har forsket på og funnet frem til.
