Kunnskap om mat er kunnskap om livet – året på Geitmyra
“Før likte jeg bare laks, men nå er torsk favorittfisken!”
Smakfull undervisning
Hvordan ser et godt, bærekraftig og sunt måltid med fisk ut? Hvordan bruker vi hele råvaren, og hva er matkultur? På Geitmyra underviser vi i mat og helse på 4., 6. og 9. trinn. Alle våre undervisningsopplegg følger Kunnskapsløftet (LK20) og dekker kompetansemål i mat og helse, samt andre fag som naturfag og matematikk. Vi jobber også med de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.
I Oslo tilbyr vi undervisningsopplegg som Et bærekraftig måltid med fisk, Samisk matkultur, Smak kulturen, Matnyttig matte, Spiselig naturfag og Fra jord til bord. I Kristiansand, Ringsaker og Tønsberg er barna på Geitmyra i en hel uke, der de får følge ulike konserveringsmetoder gjennom hele uka.
Matkulturen forteller noe om hvem vi er, hvor vi bor, og hvilke råvarer naturen rundt oss gir. Når barn og unge får lage mat selv, åpner det for ansvarlige og bærekraftige valg – og gir en konkret forståelse av hvordan verden henger sammen. Vi ser at barn tør å smake mer og tar større ansvar, og lærere forteller at undervisningen på Geitmyra bidrar til bedre klassedynamikk.
I Kristiansand har vi også et særlig fokus på Læringsrik mat i barnehage og SFO, med opplæring, pop up-festivaler, matagentkurs og dyrkekurs. Vi ser at dette virker, og jobber nå for å etablere tilbudet også ved våre øvrige sentre.
I Oslo har vi i tillegg startet Matakademiet – en alternativ opplæringsarena for elever i barne- og ungdomsskolen. Her kobles praktisk arbeid på kjøkkenet med fag som matematikk, naturfag og språk. Hos oss er kjøkkenet et sted der alle har en plass, og der vi legger stor vekt på trygghet, trivsel og mestring.
Matlaging som fritidsaktivitet?
Ja, selvfølgelig! Hver uke koker det av kreativitet i Matklubben på alle sentrene våre. Der hakker, freser og smaker vi oss gjennom alt fra oksetungetaco og hjemmespeket fenalår til skikkelig gode vegetarretter med sesongens grønnsaker.
Noen ganger får vi også besøk langveisfra. Gjestekokker fra både Palestina og Colombia har vist oss nye teknikker og råvarer. Da vi fikk besøk av den colombianske kokken Cristian Trochez, var sjokolade på menyen – for aller første gang i Geitmyras historie.
Vi er også i full gang med Kjøkkenet – et gratis tilbud til alle på ungdomsskolen. Foreløpig finnes det i Ringsaker, men tilbudet er populært, og vi håper å få det på plass ved alle sentrene våre i løpet av 2026.
I skoleferiene har vi skrudd opp tempoet med enda flere kokkeskoler. En hel uke fylt med matlaging, mestring og skikkelig gode smaker. Her lærer barn og ungdom klo- og tunnelgrep, lager sin egen pasta, sine egne pølser – og til og med sine egne røkte sommerkoteletter. Vi fileterer fisk, visper dressinger og lager tilbehør som får voksne til å måpe. Vi viser dem at det ikke skal så mye til før man plutselig kan lage mat.
I 2024 prøvde vi noe helt nytt: Matnyttig frivillighet – et kurs for ansatte og frivillige i humanitære organisasjoner. Først ut var Tønsberg, og i år er alle sentrene med. Her lærer deltakerne å lage mat til mange, bli tryggere på kjøkkenet og får verktøy til å arrangere mataktiviteter for barn og ungdom.
Men mat kommer ikke ferdig fra butikken. Råvarene må også lages. Derfor er dyrking en naturlig del av alt vi gjør. I løpet av året har vi arrangert dyrkekurs for barnefamilier, juniorgartnerkurs og gitt familier muligheten til å ha sin egen lille parsellhage. Å se et barn dra opp sin aller første gulrot? Magi.
Vi gleder oss til å utvikle enda flere gode fritidstilbud med matglede i sentrum.
Ungdom kan og vil jobbe
Året startet med et smell: Regjeringens nyttårsmiddag i statsministerboligen. Statsminister Jonas Gahr Støre lot ungdommene fra Geitmyra overta kjøkkenet og serveringen – et tydelig signal om tillit, mestring og ansvar.
Derfra har det gått slag i slag. Juniorkokkene har jobbet med catering og arrangementer som OverOslo, Piknik i Parken, Øyafestivalen, Fæbrikstad, Folkehelsekonferansen, Nasjonalmuseet og Dyrsku’n. De har utviklet sin egen signaturmeny, bidratt med formidling på åpne arrangementer og sommerskoler, og vært en sentral del av Matklubben gjennom hele året.
Også juniorgartnerne har hatt et aktivt år. Uten deres innsats hadde det ikke vært mulig å holde kjøkkenhager, uteområder og produksjon i drift gjennom sesongen. Arbeidet i jorda gir praktisk erfaring, ansvarsfølelse og forståelse for sammenhengen mellom mat, natur og fellesskap.
Til sammen viser disse erfaringene det samme, gang på gang: Når ungdom får tillit, tydelige rammer og reelle oppgaver, leverer de – og mer enn det. De vokser i ansvar, selvtillit og arbeidsglede.
Ungdom kan. Ungdom vil jobbe. Og det er gøy å jobbe sammen med dem!
“Juniorkokkene har gitt meg et nytt perspektiv på ting. Prosjektet får ungdom til å blomstre og gir oss rom til å vokse – og til å feile. Det gir en enorm trygghet.”
– Villkveite er bedre enn pizza!
Vi vil at alle som besøker oss skal ha smakt noe nytt og lært noe spennende før de drar hjem. Dette skjer hver dag gjennom undervisningen – men også når vi inviterer til fest.
I løpet av året har vi arrangert blant annet Barnas høstfest, Barnas potetfest, Barnas sjømatfestival, Barnas spiselige gaveverksted og julearrangementet Fra solverv til juletre – julen gjennom fire tidsepoker og historisk julegrøt. Barna har fått smake på trøfler, villkveite i ovn, setersmør, margbein og sprøstekte torsketunger. Det har vært potetskrellemesterskap, rekepillekonkurranser, skjæring av torsketunger og produksjon av blå(taco)skjell.
Uteområdene våre har også fått betydelige løft. I Kristiansand ble en grå parkeringsplass forvandlet til en fargerik og frodig kjøkkenhage, med kunstinstallasjoner som Rekestolen, Manetfyrtårnet og Rottas resteverksted – laget av ungdom fra Talent Sør ved Knuden. – Vi regner med at det blir like mye trafikk til Rekestolen som til Preikestolen, sier Helene Isaksen, daglig leder for Geitmyra Kristiansand.
I Ringsaker har vi bygget en felleshage. Gjennom mat, dyrking og naturopplevelser skal Geitmyra Felleshage bidra til fellesskap, læring og tilhørighet. Her fungerer hagen som en brobygger – mellom generasjoner, kulturer og mennesker. – Med sansestier, kulturuttrykk som løfter frem lokale håndverkstradisjoner og et engasjert lokalmiljø i ryggen, håper vi å skape en arena der alle føler seg hjemme, sier Inger Marie Lupton, daglig leder for Geitmyra Ringsaker.
Rundt alle våre sentre samarbeider vi tett med lokalt næringsliv og frivillige aktører. Vi kjøper hele dyr, mel fra mølleren, grønnsaker fra nærliggende gårder og samarbeider med en rekke organisasjoner og formidlere. Felles for samarbeidene er ønsket om å lære barn om mat, matkultur og mangfoldet i naturen.
Vi ser frem til fortsettelsen – og til å ønske enda flere aktører velkommen med på laget.
– Vi er rastløse på barnas vegne!
Gjennom året har vi brukt stemmen vår i offentligheten til å løfte barn og unges perspektiver – også når det er ubehagelig, også når det krever mot.
– Det er på tide at idretten klatrer ut av lomma på sukker- og junkfoodindustrien og stiller seg på parti med barn og unge, skriver Andreas Viestad om sponsing av usunne mat- og drikkevarer på idrettsarenaer.
Også ungdommene våre har en tydelig beskjed til politikerne: – Skal dere løse ungdomsutfordringene, må dere gi oss et sted å være – og ikke legge ned ungdomsklubbene, sa juniorkokk Ali (19) i møte med byrådene Hallstein Bjercke og Julianne Ferskaug. Og Hadia Mirza rørte statsministeren til tårer da hun holdt tale i statsministerboligen: – Gi oss større mulighet til å ta del i samfunnet. Gi oss mer tillit. Vi vet at ungdomskriminaliteten går ned når vi har bedre ting å fylle dagene med. Å få sjansen er det som styrker oss ungdom
Vi har vært klare på at barn og unge trenger trygge arenaer for fellesskap, mestring og tilhørighet. Geitmyra fungerer både som læringsarena, møteplass og arbeidstrening – med mat som felles ramme.
Vi har også vært tydelige på sammenhengen mellom mat, helse og livsmestring. Likevel er det stadig færre som lærer å lage et enkelt måltid fra bunnen av. – Det er merkelig at denne kunnskapen har blitt så mangelfull, sier Andreas Viestad i sitt TEDx-foredrag Culinary Literacy. Her peker han på et alvorlig paradoks: Samtidig som mat er avgjørende for helse, læring og fellesskap, er kunnskapen i ferd med å forsvinne. Generasjoner av erfaring om råvarer, tilberedning, konservering og fellesskap går tapt.
Kunnskap om mat er ikke luksus. Det er en forutsetning for livsmestring, selvstendighet og deltakelse i samfunnet. Derfor bruker vi stemmen vår – på vegne av barn og ungdom. I møte med politikere, i offentlig debatt og gjennom handlinger i hverdagen.
Og det skal vi fortsette med. Vi lover.
Tusen takk til alle som har besøkt oss – enten på et av våre steder eller når vi har vært ute på tur.
Tusen takk til alle samarbeidspartnere, tilskuddsgivere og frivillige.
Vi sees i 2026
